Fallen Engel

Engelen min falt i gulvet i dag ...

Jeg kom bare så vidt borti henne da jeg skulle flytte på noe annet, og dermed deiset hun rett i det harde gulvet med et lite brak. (Små engler lager ikke store lyder når de faller, men den lyden de lager er utrolig hjerteskjærende).
Jeg hørte at hun ble skadet. Jeg hørte lyden av noe som ble knust.

Denne lille engelen betyr noe helt spesielt for meg, jeg fikk henne av min egen Engel, en gang for mange, mange år siden. Hun har alltid hatt sin plass fremme hos meg siden hun kom i hus, selv om hun egentlig var ment kun for julen. Men denne engelen hører livet til, derfor skal hun aldri ryddes vekk.

Og nå lå hun på gulvet, og jeg visste ikke om hun ville la seg reparere.
Jeg kastet meg ned på knærne, og tok henne forsiktig opp.
Skadene var ikke så store som jeg fryktet. Noen skrubbsår, overflatiske skrammer. Men den venstre hånden var borte. Og - når jeg så etter - hele den høyre armen også. Den som holdt det lille hjerte med inskripsjonen "JOY" på.
Under stolen fant jeg hånden. Armen lå litt utpå gulvet, det lille hjertet var heldigvis fortsatt intakt.
Jeg satt og så på elendigheten, og tanken som fór gjennom hodet mitt var - hvis det er noen som helst symbolikk i dette her, så må jeg gjøre det jeg kan for å bøte på skaden, akkurat slik vi alltid gjør, når englene våre faller ned og skader seg.

Jeg fant fram lim, satte meg ned og limte henne sammen igjen. Jeg brukte god tid, og passet på å få bitene sammen igjen så nøyaktig som det overhodet lot seg gjøre. Selvfølgelig ble hun ikke like bra som før, men jeg har gjort så godt jeg kunne, mer kan man ikke gjøre.

Nå står engelen min igjen på plassen sin, nesten like god som før hun falt.
Og jeg vet at jeg har gjort mitt aller beste for å bøte på skaden.