DERFOR, OLA NORDMANN!

For omtrent to uker siden ble jeg, via Facebook, ledet inn på en link på YouTube, til en temmelig splitter ny sang. Jeg hørte igjennom den én gang, og tenkte at joda, den var jo helt grei den - også tenkte jeg egentlig ikke mere på den.

Halvannen uke etterpå tok jeg meg i å gå og nynne på et par strofer, som jeg i farten ikke helt forsto hva var. Jeg stoppet opp i det jeg holdt på med, spilte av strofen i hodet en gang til, og nå hørte jeg litt av teksten også: "Na-na-na, na-na-na, Ola Nordmann, na-na-na-na å se deg igjen!".

Du verden, tenkte jeg, jammen satt den likevel! Jeg hadde nemlig ikke hørt sangen igjen i løpet av denne tida, men allikevel fantes den der inne, i den musikkavspillende delen av hjernen min. Den hadde rett og slett bosatt seg der - side om side med "Møkkamann", som for lengst har flyttet inn på langtidsleie.

Så i går benket vi oss foran TV-skjermen, klare for Plumbo og Ola Nordmann, direkte fra scenen i Arena Larvik. Alle husker vi hvordan det gikk sist gutta fra landet entret en scene, men vi regnet med en saftig opptur denne kvelden.

Og låta med Plumbo gikk helt til topps og er krystallklare for hovedfinalen senere i år - som forventet. Selvfølgelig skjønner jeg at de nok fikk en god del sympatistemmer, slik som verden snudde etter Spellemannsfadesen for to uker siden. Men, tenk etter ... Hvor mange av de MGP-sangene du har hørt hittil  i år, kan du sette deg ned og nynne på i dag?

Og kveldens replikk var det nok en gang Plumbo-Lars-Erik som sto for, om enn på den udelt morsomme måten denne gangen, da han av MGP-Per ble spurt om hvordan de har tenkt å komme seg til Aserbajdsjan. Med et ordentlig enkel-gutt-fra-landet uskyldsblått blikk svarte han: "Vi må vel ta et fly, regner jeg med!".

Her i huset feiret vi seieren til gutta med en brandy eller to, opptil flere runder med yatzy og en trippelavspilling med Møkkamann.

Så, til alle kritikere som klager over at dette bandet med navn etter et avløpsmiddel gikk videre til hovedfinalen i Oslo Spektrum: Sving ditt glass, gamle venn, Ola Nordmann - det er trivelig å se deg igjen!

OMAN? HVOR ER DET?

Jeg gleder meg stort over å se at blogginnlegget "MOKKAMANN" har hatt godt over 2000 lesere! Det er en formidabel respons, og til stor inspirasjon for en vanligvis temmelig usynlig blogger som prøver å dele sin kløkt og innsikt med omverdenen.

Men når jeg kikker nærmere på statistikken, kjenner jeg at jeg blir ørlite grann urolig ... Jeg ser at jeg har hatt lesere i land jeg normalt ikke ville tro leste så mange norske blogger, og det får meg til å undre - kommer det snart noen for å ta meg nå, etter mokkamann-innleggene? Jeg registrerer nemlig at jeg har hatt 7 treff i India, 4 i Indonesia og 3 i Oman (Oman? Hvor er det?) - foruten at det har vært 8 russere og 6 spanjoler innom, i tillegg til diverse nordisk- og engelsktalende.

Kanskje er de noen kløppere i norsk, i Oman (Oman? Hvor er det?) og India og Indonesia. I Spania bor det jo drøssevis med nordmenn, så den er for så vidt grei. Det samme kan vel gjelde USA og Storbritannia - Men India - og Indonesia? Og Oman (Oman? Hvor er det?)?

Bør jeg søke dekning?

MOKKAMANN - del 2

Det er med glede jeg noterer meg at freden synes å være gjenopprettet i rosenes leir!

Plumbo-Lars-Erik har bedt om unnskyldning mange nok ganger til at det har gått hjem hos både de mørkhudede fornærmede (heretter kalt T og Y) og artist-Terje, og sistnevnte har i tillegg oppdaget at Plumbo-Lars-Erik faktisk sto og ba hele verden om unnskyldning i det øyeblikk han fant det betimelig å vaske håret hans med øl (som ganske riktig var Carlsberg, man har sjekket videoen nærmere for ikke å bedrive usannheter av groveste slag). Han har dermed gått tilbake på sitt beinharde løfte om aldri å angre handlingen, og å stå ved det til sin død. Ja, det er jo lov å ombestemme seg når man oppdager at man har driti på draget - det var vi vel enige om i går?

T og Y har vedgått at de også har sagt dumme ting, og har mer enn godtatt unnskyldningen, kan vi lese i dagens tabloider. Og Plumbo-Lars-Erik får delta i Melodi Grand Prix med gruppa si (som tilfeldigvis heter Plumbo), det har krisemøtet i NRK bestemt.

Jeg ser vel egentlig for meg et rimelig jovialt krisemøte, med småflirende og hoderistende aktører, spesielt da de bestemte at Plumbo-gutta må gå på kurs for å lære å oppføre seg ved store tilstelninger, og opplyses om faren ved alkohol og dårlig humor.

Ellers føler jeg for å trekke fram preste-Bjørns uttalelse rett etter mokkamann-fadesen:
- De er ikke årets hit! ALDRI!!!

Jeg beklager å måtte si det, preste-Bjørn, men det ER de! Det har det norske folk bestemt! Jeg vet ikke hva slags forbindelser du for tiden har til Han der oppe, men jeg tror ikke Han heller gidder ta seg bryet med å omgjøre avstemmingen om Årets hit - jeg tror faktisk Han har viktigere ting å bruke tida si på - så derfor vil det stå for evig og alltid: Årets hit 2011 er Plumbo med "Møkkamann".

Helt til slutt ser jeg at journalist-Stein spør oss: Vil vi at Plumbo med «Ola Nordmann» og sitt vitselager fra harry-land skal representere hele Norge i et internasjonalt Melodi Grand Prix?

Til det kan jeg bare svare for meg selv, og svaret mitt er: Er låta god nok, så vil jeg selvfølgelig det! Er ikke Melodi Grand Prix en konkurranse om den beste låta, da?

Dermed avslutter vi med å konkludere at det fortsatt er lov å ha dårlig humor her i landet, men at du kan komme i alvorlig trøbbel for det.

Men det visste vi vel allerede.

MOKKAMANN

Og dermed smalt det!

For man kan da ikke si noe slik på norsk TV, midt i beste sendetid en lørdagskveld, med salen full av viktige mennesker innen norsk musikk, adressert til personer med litt mørkere hud enn han som frekt og freidig ytret ordet! Medie-Norge kastet seg over tastene, blitzer lynte, mikrofonene gikk varme og artist-Norge hylte med: - Han sa MOKKAMANN! Det går ikke an!

En medartist og en forfatter gikk på festen senere på kvelden sammen om den ultimate hevn:
I full offentlighet, med TV-kameraene fokusert på en kvinnelig, blond journalist i intervju med den unnskyldende, uheldige spøkefuglen, ser vi i bakgrunnen artisten og forfatteren stå og tiske og hviske og kaste hevngjerrige blikk mot spøkefuglen. Vi ser artisten holde fram et tomt champagneglass, forfatteren gir fra seg ølboksen (var det Carlsberg, mon tro?), hvorpå artisten heller litt av innholdet over i glasset. Så trår forfatteren pent til side, mens artisten tar et par kjappe steg mot vår uheldige mann. Så tar artisten - vi kan jo kalle ham Terje, sånn for enkelhets skyld - og heller innholdet av glasset over hodet på den overraskede spøkefuglen - som vi like godt kan kalle Plumbo-Lars-Erik.

Med øl rennende nedover ansiktet ser vi det som var igjen av lys i Plumbo-Lars-Eriks øyne slukne, og Terje iler kjapt vekk. Så entrer forfatteren - Tore er vel et greit navn på ham - scenen, vi oppfatter ikke helt hva som blir sagt, men at han gir vår arme spøkefugl en skikkelig skyllebøtte, det kan vi enkelt se av TV-bildene.

Exit artist-Terje.
Exit forfatter-Tore.

Tilbake står spøkefugl-Plumbo-Lars-Erik og forteller at nå tror han at han like godt går på rommet sitt og legger seg.

Og resten av artist-Norge er opptatt med å fortelle alle som vil høre på hvor sjokkerte de er over det Plumbo-Lars-Erik fikk seg til å si på scenen tidligere på kvelden. At det var et litt uheldig ordspill var åpenbart for alle oss som selv har driti på draget en gang eller flere, vi som av og til sender ordene ut av munnen uten at vi lar dem gå omveien om hjernen. For det er veldig fort gjort, nemlig.

Plumbo-Lars-Erik er dømt. De fleste tror karrieren er over. Og deltakelse i Melodi Grand Prix vil helt sikkert være umulig etter dette. NRK varsler krisemøte, og det på en hellig søndag. For dette er alvor.

Men der ute befinner det seg heldigvis en god, gammel dansebandkonge som ser at dette bærer helt galt av sted. Han tar seg av stakkaren som har fått øl i hodet og hele verden mot seg, får ham på beina og tar ham med seg ut på byen, til alt overmål på Rune Rudberg-konsert. Men for all del, hensikten helliger midlet.

Og sakte snur stemningen. Hat-meldingene på twitter og facebook blir færre og færre, og plutselig har spøkefugl-Plumbo-Lars-Erik en masse støtte. For det finnes faktisk folk som er istand til å tenke sjæl, og som - som tidligere nevnt - har driti på draget sjøl. Og som ikke syns det er så veldig voksent å helle øl over hodet på folk, kalle folk for stygge ting som henspeiler på de kvinnelige kjønnsorganer, som en av de mørkhudede fornærmede følte for å gjøre, og skjelle og smelle og sette seg på utrolig høye hester og pidestaller. NRK velger å utsette krisemøtet sitt til mandag, for å la folk summe seg litt. Nettavisene begynner å skrive små artikler om folk som ikke syns dette mokkamann-utsagnet var så ille likevel.

Og da man i et forsøk på å vise sin sympati velger å gå inn på facebook og legge til den uheldige spøkefuglen som venn, da får man opp følgende melding:


Beklager, men denne brukeren har allerede for mange venneforespørsler.


Nå får vi håpe at et par av de overnevnte klarer å be om unnskyldning for det de har gjort, og siden Plumbo-Lars-Erik allerede har gjort det, er det vel ganske klart hvem jeg syns bør bøye hodet sitt nå ...