Den onde i oss

Jeg tipper vi har en sånn person inne i oss, de aller, aller fleste av oss.
En slemming som har lyst til å slenge spydige kommentarer så fort anledningen byr seg
- som har lyst til å le høyt av folk på gata som har vært over middels uheldige med dagens hårfrisyre
- som har lyst til å skrive stygge ting til alle som skriver koselige statusoppdateringer på Facebook
- skrape opp bilen til den arrogante fyren i diger BMW som tar den siste parkeringsplassen rett foran øynene dine mens du selv er på vei til å rygge pent og forsiktig inn
- kaste kaffekoppen inn i TV-en når den hersens makrell i tomat-reklamen kommer enda en gang
- skrike til avisbudet at han får jaggumeg se til å komme tidligere på morgenen, slik at du rekker å lese avisen før du drar på jobb
- oppspore og vri hodet av den selgeren som ringer deg for n'te gang den dagen
- vise fingeren til den dusten som smetter uti veien på gult lys og blir stående som en propp og stenge trafikken i alle retninger
- kjøre handlevogna hardt inni leggen på kjerringa som sniker seg foran deg i kassakøen på super'n
- søle rødvin på den hvite buksa til den fisefine damen på nabobordet
- snu deg og skrike BØ! til den sutrende ungen på setet bak deg på flyet, han som sitter og nisparker i seteryggen din.

Det er godt de aller, aller fleste av oss har litt selvkontroll. Men av og til er det jammen i overkant fristende ...

Lokal fotballidiot

Jeg var en av dem som møtte opp på Hønefoss stasjon da gutta fra HBK kom hjem fra Bergen med "pokkalen" i bagasjen. Jeg var en av de som jublet og sang og klappet hendene såre på torvet etterpå. Jeg kan nesten hele teksten til "Først på ballen", og jeg kan nummer og navn på alle spillerene, sliter kanskje bare litt med de aller nyeste. Jeg gjenkjenner minst 95 % av dem (også her er det de aller nyeste som må ses litt mer på først) hvor som helst og når som helst. Jeg sitter på tribunen i all slags vær, jubler over mål, "neeeiiiii"-er når bortelaget scorer, linjemannen er offsideblind eller dommeren er ei ku, og synker ned i bunnløs fortvilelse når vi taper med ett mål i siste sekund.

Men når det gjelder resten av kulturen Fotball er jeg litt tilfeldig. Jeg har svært lite greie på hvem som for tiden spiller på landslaget, jeg ser så og si aldri på engelsk fotball, og innehar intet favorittlag der borte, ei heller i noen annen del av verden. Jeg vet at Drillo er landslagstrener og at Molde har vunnet Eliteserien i år, at Sarp er et av de lagene som rykker ned (trøsteklem til Hanne), og at Rosenborg forsatt er et godt fotballag. Det stopper omtrent der.

Men når det gjelder HBK er jeg nok et stykke over middels interessert. Jeg har vært medlem av Fosseberget i mange år - hvor mange kan jeg ikke redegjøre for i øyeblikket - jeg har fått med meg de aller fleste hjemmekampene de siste 4-5 årene, og jeg var helt euforisk over opprykket og seieren i Adeccoligaen i år.

Lokalpatriotisme utløser mange følelser, både gode og vonde. Jeg ville ikke vært foruten! For Hønefoss er byen min, og HBK laget mitt. Hurra!

Det første møtet på hjørnet

På utalllige oppfordringer (iallfall én) har jeg lekt en stund med tanken på å starte opp med blogging igjen, og da jeg var lei den gamle bloggen, og den før det, og treningsbloggen var lagt ned pga at den av åpenbare årsaker var tidsbegrenset, fant jeg ut at jeg ville starte helt på nytt. Det viste seg imidlertid å være en tidkrevende prosess.

For det første måtte jeg finne ut hvilken bloggmal jeg skulle bruke, og da jeg ikke ville ha en av de kjedelige vanlige, ble det en del letning på nettet for å finne en som kunne tilfredsstille mine krav. Vel, resultatet av letningen ser du på nå, får håpe den faller i smak. Her fant jeg den!

Så måtte jeg finne ut hva jeg skulle kalle den, noe som krevde enda mere tankevirksomhet. Jeg ville ha noe annet enn ordinære "Kjerstins verden" eller "Kjerstins hjørne av veven" eller "Kjerstins blogg" osv. Jeg ville ha noe som fenget, som ville speile det jeg ønsker å skrive, og som ville pirre nysgjerrigheten til eventuelle lesere. Så begynte jeg å skrive et innlegg på facebook for å få ideer av andre, men da kom ideen til meg helt av seg selv, som lyn fra klar himmel, eller hvor sånt pleier å komme fra.

Innstalleringen av skin-et jeg valgte var et kapittel for seg, men jeg tror det funker sånn noenlunde. Lenge siden jeg har drevet med noe slikt, men det dukker vel opp noe gammel kunnskap fra hjernens gjemmer etter hvert.

Herved erklærer jeg "På hjørnet av Spøk og Alvor" for åpnet - velkommen hit!