Lokal fotballidiot

Jeg var en av dem som møtte opp på Hønefoss stasjon da gutta fra HBK kom hjem fra Bergen med "pokkalen" i bagasjen. Jeg var en av de som jublet og sang og klappet hendene såre på torvet etterpå. Jeg kan nesten hele teksten til "Først på ballen", og jeg kan nummer og navn på alle spillerene, sliter kanskje bare litt med de aller nyeste. Jeg gjenkjenner minst 95 % av dem (også her er det de aller nyeste som må ses litt mer på først) hvor som helst og når som helst. Jeg sitter på tribunen i all slags vær, jubler over mål, "neeeiiiii"-er når bortelaget scorer, linjemannen er offsideblind eller dommeren er ei ku, og synker ned i bunnløs fortvilelse når vi taper med ett mål i siste sekund.

Men når det gjelder resten av kulturen Fotball er jeg litt tilfeldig. Jeg har svært lite greie på hvem som for tiden spiller på landslaget, jeg ser så og si aldri på engelsk fotball, og innehar intet favorittlag der borte, ei heller i noen annen del av verden. Jeg vet at Drillo er landslagstrener og at Molde har vunnet Eliteserien i år, at Sarp er et av de lagene som rykker ned (trøsteklem til Hanne), og at Rosenborg forsatt er et godt fotballag. Det stopper omtrent der.

Men når det gjelder HBK er jeg nok et stykke over middels interessert. Jeg har vært medlem av Fosseberget i mange år - hvor mange kan jeg ikke redegjøre for i øyeblikket - jeg har fått med meg de aller fleste hjemmekampene de siste 4-5 årene, og jeg var helt euforisk over opprykket og seieren i Adeccoligaen i år.

Lokalpatriotisme utløser mange følelser, både gode og vonde. Jeg ville ikke vært foruten! For Hønefoss er byen min, og HBK laget mitt. Hurra!