Bursdagstanker fra en nyslått 56-åring

I dag har jeg bursdag. Jeg fyller 56 år.

Dette medfører blant annet en hektisk trykking på "Liker"-knappen på alle gratulasjonene som strømmer inn på Facebook, dette fantastiske mediet sørger jo for at alle vet når du har bursdag. Selv om jeg vet at mange taster inn et "Gratulerer med dagen" nesten uten å tenke over hvem sin profil de skriver det på, så er det nå koselig lell. Og jeg gjør i år som i fjor - jeg leser hver eneste en, og trykker på "Liker" - og mener det.

I dag ble jeg plutselig brakt tilbake til min barndoms bursdager da jeg sto opp og kikket ut av vinduet, og så at jammen har det snødd i natt - den første ordentlige snøen som har falt her i vinter.

I god tid ble invitasjonskort behørlig skrevet, og delt ut til vennene som bodde i nabolaget. Og så, når dagen kom, husker jeg den spente følelsen jeg hadde da jeg sto ferdig pyntet og kikket ut av vinduet, for å se gjestene så tidlig som mulig - jeg hadde slett ikke tid til å vente til de ringte på døren. Og så kom de, en etter en eller to og to - og de hadde selvfølglig med seg pakker, alle sammen. Og mamma hadde bakt kake, sjokoladekake, selvfølgelig - og vi fikk is og gele, og etterpå noe av det beste vi visste - loff med banan.

Ja, tenk på det. Loff med banan. Forsatt føler jeg en helt spesiell stemning hvis jeg en sjelden gang spiser loff med banan. Det var BURSDAGSMAT - med STORE bokstaver!
Så lekte vi leker jeg tviler på at dagens barn noen gang har lært: Slå på ring, tampen brenner, avskjed på grått papir, og den aller mest spennende leken, som dog kun dugde hvis det var gutter med i selskapet - kyss, klapp eller klem. Min barndoms bursdager var nok temmelig annerledes enn barnebursdagene er nå, men slik må det jo være. Det meste er annerledes nå.

Men én ting er faktisk akkurat som da: Jeg skal hjem til min mamma, som fortsatt bor i det samme huset, se ut av de samme vinduene, og kjenne litt på den gamle spenningen, selv om gjestene denne gang blant annet er mine egne barn - og selv om jeg faktisk er på samme alder som besteforeldrene til de ungene som kom i mine barndoms bursdager den gang var.