Service versus bilbølle

I dag har jeg møtt to forskjellige medmennesker som ga meg to forskjellige hverdagsopplevelser, som jeg har lyst til å fortelle litt om. Begge utmerket seg, om enn ikke så stort, men det at jeg traff dem rett etter hverandre, gjorde at jeg så kontrasten så tydelig.

Den første var kassaarbeideren på Kiwi. Da det var min tur i kassa var begge rennene fulle, de to foran meg hadde handlet stort, og dermed var det ikke plass til mine varer. Hva gjorde kassaarbeideren (for øvrig ei søt, ung jente, bare så det er nevnt)? Jo, hun pakket varene mine i posen for meg, fra sin plass i kassa, isteden for å vente til den ene renna ble ledig, og så skyve varene ned. En liten ting, men det sparte meg for ventetid og litt irritasjon - jeg kom fra jobb, var sulten, og ville hjem. Jeg takket henne for god service, og gikk fornøyd derfra.

Så skulle jeg den siste biten hjem, og måtte da ut fra sideveien. Det var en del trafikk, og siden jeg måtte krysse begge filene, ble det litt venting. Men så ble det et opphold mellom bilene fra begge kanter samtidig, og jeg startet å kjøre ut i veien. Imidlertid viste det seg at veien jeg kom fra var full av store huller akkurat ved utkjøringen, noe som gjorde at jeg brukte noe lenger tid enn beregnet. Nordfra kom det en bil som jeg normalt ville hatt god klaring på, men på grunn av at jeg måtte snike meg over hullene, kom han litt nærmere enn jeg hadde beregnet. Han hadde god fart, han lå iallfall ikke under fartsgrensen på 50 km/t, for å si det sånn - og han gjorde overhodet ikke mine til å sakne farten for å være litt hyggelig med meg som ble litt i tidsnød for å komme unna. Jeg ga på og smatt unna, og han feide forbi meg med få centimeters klaring og et surt blikk.

Takk skal du ha, tenkte jeg, og bestemte meg for å legge opplevelsen med kassaarbeideren i boksen for hyggelige opplevelser, og skylle føreren av svart BMW ned i dass.

Svosj! Så er det gjort.